African time

Først må jeg si at det er umulig å være upåvirket av denne forferdelige hendelsen som fant sted i Oslo og på Utøya fredag 22 juli. Alt jeg kan gjøre er å håpe at dette får en samlende effekt, hvor nordmenn møtes med kjærlighet til hverandre istedenfor å splittes i hat og frykt. Så langt er jeg stolt av hvordan nordmenn har støttet hverandre og samtidig holdt seg for gode til å ty til aggressive og hatefulle utsagn.

DET gjør meg stolt av å være Norsk!

Om det er noe som helst igjen av stammesamfunnet her i Zimbabwe, så må det være såkalt ”African time”. Dette begrepet omfatter et helt annet perspektiv av tiden i kontrast til hvordan vi i den vestlige verden ser og handler rundt emnet. Helt fra jeg først fikk vite at jeg skulle hit, har jeg blitt advart fra alle hold om at tidsbegrepet ville bli min største utfordring og at det ville bli utrolig frustrerende å jobbe her.

Med African time menes det at: ”Time is allways coming”, og istedenfor å irritere meg har jeg forelsket meg helt i denne måten å se på tiden.

Nå skal det sies at dette er et av de største hindrene for utvikling i dette landet både i jobb og holdnings sammenheng.

Bare på den korte tiden jeg har vært her har jeg måtte tolerere å vente i flere timer på mennesker som egentlig ikke kommer, eller som kommer flere timer for sent når de ”bare skal ut 2minutter”. Allikevel finner jeg en naturlig flyt og en enkel vei til å leve i hvert øyeblikk i dette tidsbegrepet, som for meg overgår all irritasjon.

Mange av dere som kjenner meg vil kanskje mene at jeg er oppvokst med 50% african time ettersom mamma alltid har styrt tiden slik. Her får dere ingen argumentasjon fra meg.

I Zimbabwe måles tiden ut fra hvordan solen står på himmelen, å så langt holder jeg meg i nået =)

See you when i see you…