JanTheAfrican: Fire gudstjenester og en gravferd

Da lå jeg her.

Klokka er 02.00 og jeg er svett!! Gradestokken hadde nok tippa over 38 om jeg hadde en, å det kvalifiserer til laaangt over ”Æ syns de steigår” på sørlands termometeret. Tidligere i dag var den oppe på 42 grader og jeg satt godt plantet på min vanlige trestol i kirka, hvor jeg må innrømme at jeg jobba godt for å holde meg fra å skli av det svette setet. Når jeg løfta på beina kunne jeg faktisk høre surklinga mellom shorts og bokser, så da alle reiste seg for å danse hørtes det ut som om samtlige i salen hadde tissa på seg. Enda morsommere var det da folk satte seg igjen, noe som fikk både meg og barna til å trekke godt på smilebåndet. Heldigvis er ikke Zimbabwere veldig glade i denne varmen, så kirka varte ikke lengre enn 2-timer =D

Tre penkledde kirke fruer (min vertsmor til høyre). Her handler det om å se pen ut for kirkeforsamlinga, på tross av varmen.

Vel hjemme ble jeg plutselig klar over at alle kirkefolka allerede var kjørt til huset vårt og satt i stua, klare for en ny omgang. Jeg prøvde å lure meg unna, men ble halt ned i en glovarm stol hvor jeg ble sittende i 2 nye timer å høre på at pastoren forkynte. Disse stolene tok heller til seg all svetten, så det var verre å komme seg ut av setet og mye lettere å holde seg på plass. Da vi var ferdige kunne man øyne store våte svetteflekker på samtlige av stolene, noe man forsåvidt også kunne se bak på de store damene..

Jajaaaa (som onkel sier), jeg fikk i hvert fall kjørt igjennom ei gloooooovarm treningsøkt med min bror Hope etter den andre gudstjenesten og var lykkelig fornøyd med tanken på en kald dukkert i badekaret etterpå. Personlig har jeg aldri vært så glad i å både i kar, men denne gangen var det hele priceless…

Her ruller jeg rundt, om vi har vann, og ser alltid for meg scener fra ”Slipp Willy fri”.

Forresten så har smågutta i nabolaget funnet ut at det er utrolig spennende å klatre opp i trærne i nabogården, for så å observere alle de rare tingene meg og Hope driver med. De lo ekstra godt da jeg gikk løs på markløft med ”hagesteinen”, men det var ikke før vi var ferdige at Hope avslørte at gutta lo fordi bokseren min hadde krølla seg og ligna på en snasen G-streng hver gang jeg bøyde meg.Thanks for the heads up Hope!

Yes.. I see it and I get the laughing kids…

På vei ut av badet etter en herlig kald dukkert møter jeg lillesøster og 9 (no kidding) av vennene hennes, som småfnisende spør om ikke jeg vil være med å leke gjemsel i de mørke gangene. Nå står jeg her i baris og tar med en gang spøken fra min søsters side. Jeg kontrer med: ”Then you all have to smile constantly so I can see you”. Også ler vi godt alle sammen!

Da jeg hører med min søster hva som skjer med alle ungdommene som ser ut til å renne inn alle dører og vinduer, svarer hun at: ”This is the day of the annual sleepover! Did I forget to tell you?”.

Nå tar jeg snart min søster igjen, så da skal vi søren meg se hvem som finner hvem i våre mørke ganger..

Så da ligger jeg her, kl.02:00 natt til mandag og svetter vilt under myggnettingen min, som har null effekt i følge føttene mine, mens en gjeng på 30-40 ungdommer sitter i stua og skriker og morer seg med dagens tredje og definitivt lengste gudstjeneste. Det er for så vidt greit nok så lenge de koser seg og holder seg til en gang i året :P Mine netter er som regel fulle av støy uansett. Denne natten er allikevel eksepsjonell i den forstand. I nabohuset har en av de eldste gått bort å de etterlatte feirer med 3-dagers allsang 24/7 (dette er dag nr.2). Som om ikke det er nok så er stadion (som ligger 200m fra soveroms vinduet mitt) inntatt av en berømt pastor utrystet med 16-svære høyttalere som er skrudd til max-vol for å best mulig spe pastorens brølende, aggressive budskap om frelse.

På tross av hvor trøtt og sliten jeg er, så må jeg si at det hele er litt komisk. Inne prøver ungdommene å overdøve hverandre og ute kriger Pastoren med begravelses følget om hvem som klarer å skrike (synge) de samme frasene fortest og høyest. Under mygg nettingen ligger jeg med heten som et tykt ull teppe over meg og svette dammen min, mens myggen pendler ut og inn av nettet avhengig av om de har funnet føttene mine eller ei.