Cape Town

Nå som jeg er tilbake til hverdagen i Zimbabwe og den eventyrlige ferien endelig har sunket inn er det på tide å gi dere en liten smakebit av verdens vakreste by: Cape Town.

Utsikt fra toppen av Table Mountain

La meg allikevel ta dette fra byrjan. Da vi bordet flyet fra Zimbabwe var det nesten som om vi ikke trengte jet motorer for å lette fra bakken. Alle Zim frivillige var i ekstase etter å endelig få en ferie borte fra Zimbabwisk humor, shona, og sadza for å oppleve nærmest vestlige forhold sammen med de frivillige fra Zambia. Lite viste vi om at vi ville gå i konstant beundring av alt fra veier uten potholes til restauranter som faktisk hadde det som stod på menyen.

Fem super engasjerte og motiverte studenter ved eksaminering

I Cape Town ble vi møtt av en sammensveisa gjeng på 10 Zambia frivillige som mottok Zim-gjengen med "flotte" kommentarer som: "Så langt hår du har fått Cainan" og "Så sykt tynn du har blitt Jan Morten". Joda, det var skjønt å se disse sjarmørene igjen. Den første uka brukte vi på samtaler med NIF og på å forberede oss til eksamen, noe som var svært vanskelig å fokusere på ettersom det var så mye annet vi heller ville gjøre.

Jeg la til meg en ny trendy gange og klesstil etter jeg ble student ved UWC.

Introduserer denne i Norge til sommeren, watch out!!

Da vi endelig ble ferdige med eksaminering og rapportering var tiden kommet for å ta turen til byen og feire starten av ferien med en skikkelig fest. Så fikk jeg faktisk bruk for den skjorta som har ligget sammenkrøllet i skapet til nå! Nå som alle intim-soner er borte leide vi oss like godt en kombi for å komme oss fra UWC til byen.

Det sies at et bilde sier mer en 1000 ord

Så startet morroa for fullt. Med unntak av noen få, sjekka alle de frivillige inn på en backpacker midt i hjertet av byen. Cape Town er en perle ved kysten som kan tilby noen fantastiske natur opplevelser i form av alt fra fjellturer opp "Table Mountain" eller "Lions Head", til døsing på stranda. Som en flokk idretts tullinger kommer det kanskje ikke som noe overraskelse at vi brukte mye tid på disse fjell stiene.

På vei opp "Lions Head"

Dagene her var hærlige (ja Andrea, jeg vet det staves herlig men d dridår æ i). Ikke nok med at de faktisk serverte sushi her, men jeg fant til og med steder hvor de klarte å toppe alt jeg har smakt av rå fisk tidligere. Så godt var det faktisk at hver gang noen følte seg litt sultne tok jeg dem med på samme sushi bar, selv om jeg nettopp hadde gått derfra med full mage 30min tidligere. Etterhvert gikk det opp for meg at klientellet antageligvis trodde jeg drev med speed dating på høyt nivå.

Så langt har jeg ikke smakt bedre sushi

Det var skjønt å være turist i Cape Town. Her fikk jeg endelig kjøpt nytt fottøy, nye t-skjorter og ny hodelykt (har aldri brukt så mye lykt som i Chinhoyi). Men da jeg snublet over matbutikker med ferske nøtter, kokosnøtter, blåbær, jordbær og norsk brunost, var det like før jeg satte ned røtter og nektet å reise tilbake til Zimbabwe. Vi spiste himmelsk indisk, spennende burgere (uten brød), godt krydret mexicansk og selvsagt klarte jeg å innta sushi hver dag.

Deler celle med Mandela på Robin Island.

Etter å ha besøkt Robin Island reiste Zimbabwe gjengen fra byen og etterlot meg alene med fire av jentene fra Zambia. Nå som Cainan og Karoline var borte kunne jeg legge macho Jan på hylla og joine jentene på opera og rødvins kalas. Dusje hver dag, ta turist bussen rundt byen, barbere meg og klippe tå neglene. Vi så "The Phantom Of The Opera" på en utrolig scene og selv om jentene hadde drukket "litt" mye rødvin, klarte vi nesten å blende inn med byens Elite.

Nearly at Cape Point

Men det ble ikke bare shoping og sjampanje, disse hønene var nemlig sporty nok til å foreslå en sykkeltur på 10-mil ut til Cape Point/"Kap det gode håp". Vi leide oss noen falleferdige sykler (min hadde to gir) og tråkket ut i et eventyrlig landskap. På veien stoppet vi for å se de berømte pingvinene som oppholder seg på Sør Afrikas kyst.

Whatsup!?

Det var fryktelig underholdende å se hvordan disse skjønne skapningene tuslet rundt i sanden og vagget rolig rundt etter småkvist til redene sine. Vi fikk dessverre bare en liten halvtime her ettersom vi plutselig fikk dårlig tid. Det å plutselig bli introdusert for konseptet: "dårlig tid", etter 6-mnd i Afrika var surrealistisk og jeg kunne høre hvordan afrikaneren i meg svarte at: "No problem, we will be there now now" (meaning 3-4 hours)...

Cape Point

Da vi endelig ankom Cape Point var det bare så vidt vi rakk å skue ut over dette legendariske sjøfarts punktet før vi måtte sette oss på syklene å trø hjemover. Vi fikk allikevel med oss noen glimt av lekende hval ut mot havet og vi så hvordan selene surfet i bølgene som brøt mot land. Da vi kom tilbake til backpackeren i byen hadde vi fått med oss noen uforglemmelige natur opplevelser, sår muskulatur og mye solbrent hud på hele gjengen.

De resterende dagene forsvant i et kaos av hærlig sushi, shopping og rødvinsglass. Vi tok oss et par turer rundt på kysten og klatret opp på Table Mountain for andre gang før vi la oss på stranda med ei bok eller vasset ut for et lite bad. Vannet her var overraskende kaldt med sine 18-grader, så jeg måtte dra på meg "Macho Jan" forkledninga for å smake på saltvannet.

Ingen Afrika ferie er komplett uten et bade bilde.

Også er det taktisk å ikke vise et av ansiktsuttrykket mens shortskanten treffer vannflaten..

Å slik forsvant de nydelige dagene i Cape Town. Kl: 06.00 onsdag 4- januar satte jeg meg, trøtt men uthvilt, i en taxi. På vei til flyplassen fikk jeg et siste skue av denne juvelen av en by i soloppgangen å bestemte meg der og da for at jeg skulle tilbake hit så snart skjebnen tillater det. Men nå gledet jeg meg voldsomt til å treffe min gode venn Erik Jacobsen for så å bestige Kilimanjaro.

This is indeed the city of wonders

I bakgrunnen til venstre: Table Mountain og til høyre Lions Head