Fra eventyr til Zimbabwe

Nå ble kanskje overskriften litt hard mor vårt kjære vertsland, meeen . . . . fuck it! La oss heller kalle en spade for en spade å innse at man heller vil klatre i fjellene rundt Cape Town, tilbringe nakne timer i strandkanten på Zanzibar eller kjøre buss gjennom hele Malawi, enn å sitte på et lite kontor ute i ørkenen og fungere som kjerringa mor strømmen. Annywho!! No vil eg fyst fortelje eventyret om korleis Andrea, Cainan, Karoline og eg kom oss heilskinna frå Tanzania til Zimbabwe og gjennom HEILE den nye Twilight filmen på berre (hald deg fast) 6-dagar!

Så var de himmelske dagene på Zanzibar, med sushi, gode bøker, sand mellom tærne (og overalt ellers for den saks skyld), og spennende møter med nye sjeler over..

De siste tre dagene i Tanzania gikk alt for fort og var veldig innholdsrike på godt og dessverre litt vondt også. Dere er vel mest interesserte i hva det "vonde" var så da kan jeg avsløre at det involverte et sykehusbesøk og at vi måtte ta farvel med Karolines fantastiske vennegjeng som vi alle var blitt kjent med og glade i.

Vet ikke hva som er mest trist.

Å se disse flotte menneskene gå eller å finne ut at dette er det eneste bildet jeg har av dem

Afrikansk reality slo oss hardt i ansiktet da vi bordet første buss siden den selvfølgelig gikk etter "African -time" og var full av illeluktende passasjerer (me included) som luktet enda verre i den stekende varmen. Her satt vi og stekte og lukta en god stund før bussen var full nok til å sette av gårde mot Malawi.

Før bildet: Nydusja og med nye batterier etter en spennende ferie.

Etter to dager med lange bussturer og såpass dårlig mat tilbud at jeg heller fastet, krysset vi endelig grensa til Malawi. Her beveget vi oss inn i terreng hvor Karoline aldri hadde vært før, tro det eller ei, så dette var nytt og spennende for hele gjengen. I "Lonely Planet" står det at lokalbefolkningen i Malawi er blant Afrikas vennligste. Etter å ha overlevd første busstur inn i landet uten å bli stirret eller pekt på av noen, konkluderte vi med at "Lonely Planet" hadde rett.

Tre sultne, slitne, skitne, men allikevel glade frivillige på vei inn i Malawi

Dessverre ser det ut til at Malawi er på samme kurs som Zimbabwe var med tanke på inflasjon og bensin mangel. Vi ble stående i drivstoff kø en stund og fikk råd om ikke å ta ut noe lokal valuta ettersom verdien ville falle med hele 20% innen 24-timer. Etter nok en lang tur styrte vi inn på en myggbefestet og sliten backpacker-lodge i kanten av Lake Malawi. Her bestemte vi oss for å tilbringe to netter med vakker utsikt og privilegiet med å sovne og våkne til lyden av bølgeskvulp.

Guttas Bungalow

Her brukte vi to dager på å lade batteriene og bli bedre kjent med Lake Malawi. Vi utforsket hvor lang tid en måtte vente om en bestilte kokte egg: 2,45-timer, og hvor lenge jentene måtte vente om de bestillte frokost blanding (dvs; å blande melk og kornblanding) : 2,45-timer. Det ble altså en god porsjon tid til overs, så vi brukte den til å få utløp for litt god, tørr og norsk humor...

Jeg plukket blomsten til Andrea

Cainan took a photo of Karolines bever

Og inspirert av høyvannet ved Lake Malawi og fordi vi var lei av å vente 2,45-timer på maten, gikk vi en bestemt kappgang til et annet sted å spise.

Dere kan tro vi hadde det morro

Da vi kom hjem fra en hyggelig middag på den konkurrerende backpackeren, gikk jeg ned mot hyttene og ble oppmerksom på at det sto to gamle karer å skulte rundt hytta til jentene. For å gjøre en lang historie kort så var det innbrudd hoss jentene, og de gamle kara viste seg å være vaktene på området. Tyven hadde tydeligvis hatt hastverk siden han/hun hadde glemt den hjemmelagde lommelykta si i hytta og ikke hadde kommet lengre enn å dra Andreas sekk ut på verandaen. Overraskende nok hadde tyven kun stjalet Karolines mobil og latt speilrefleks kameraet, pengene og alt skittentøyet være igjen. Go figure...

Jentenes innbruddsvennlige Bungalow

Etter knappe fire timers søvn til lyden av bølgeskvulp og snorkinga til Cainan (rart hvor vandt jeg er blitt til de lydene der), satt vi oss på nok en buss og satte kursen mot siste stopp i Malawi. Vel fremme i Blantyre gikk det opp for oss at vi nå var farlig nær Zimbabwe, så vi bestemte oss for å bruke de to resterende dagene til å slappe av med litt kino. Dessverre viste de bare tre filmer her, og siden vi så "Happy Feet 2" og "New Years Eve" den første dagen, gjenstod bare den nye "Twilight" suppa til dag to. Personlig kan jeg ikke huske å ha sovnet i en kinosal før, men etter to minutter med Twilight hadde jeg allerede rukket å suggle meg selv langt ned over t-skjorta før Karoline så, og våknet meg med høy latter. Resten av filmen har jeg allerede glemt, men jeg minnes at vi konkluderte med at det ikke fantes noe plott og at hovedpersonen "Belle" fortsatt ikke hadde oppnådd den orgasmen hun har gått å brygget på gjennom fire filmer.

Tenkte egentlig å ha et bilde av Twilight her, men det gikk liksom ikke...

Derfor legger jeg ved et bilde av noe langt mer interessant og hyggelig, nemlig Knoll og Tott som spiller kort under myggnettingen :-D

Etter en forferdelig filmopplevelse og siden jeg hadde inntatt litt hvete dagen før (!?!) som resulterte i at kroppen min dramatiserte stykket: "Ragnarokk" på alle plan, var det overraskende hvor beroligende det var å sette oss ned ved et hindu tempel vi fant på veien. Andrea spurt om ikke jeg, som driver med sånn yoga og greier, kunne vise forskjellen på "Up Dog" og "Down Dog". Det gikk da smertefullt opp for meg at det var en stund siden denne kroppen hadde trent bevegelighet, så da nøyet vi oss med en liten "Up Dog" og krysser fingrene for at ingen av yogisa ser dette.

Neste dag krysset vi grensa til Zimbabwe og ble nok en gang møtt av stirrende blikk og lattermilde Shona setninger. Her er det til og med ulovlig å ta bilde av "Welcome to Zimbabwe" skiltet, men overgangen måtte dokumenteres så vi tok sjangsen.

Etter bildet: "Litt" trist og sliten på vei inn i Zimbabwe

And there you go! Snipp, snapp, snute, så er Andrea i Marondera, Cainan i Mutare, Karoline i Harare, og jeg er her ute. Laaaaaaangt her ute.