JanTheVegetarian

Vart du skremt no??

Ingen fare, this is one happy predator/meat eater, som ikke har noen planer om å bli veggis med det første (ellers med det siste for den saks skyld). Fengende og sjokkerende tittel uansett, som passer noenlunde med hva artikkelen handler om, nemlig mat + bilder. Dette er en glimrende mulighet til å ta opp noe min kjære eks kjæreste kalte: "Min rare trengsel til å fotografere alle måltider". I samme slengen legger vi til en ny kategori i fetisj arkivet, tett mot den tidligere og populære tå-bloggen!!

Min herlige kollega Cainan Sletten har nemlig tatt over fetisjen min, så nå står jeg plutselig på andre siden av linsa og prøver å smile mens jeg spiser. Jeg introduserte tidlig Cainan for hvike fargerike bilder en fikk av mat, og siden den gang har linsa hans poppet frem ved hvert måltid. Er du ikke rask nok til å oppfatte det, ja så har Cainan knipsa et bilde av deg i en sulten og sårbar tilstand. Karoline har for lengst trua Bergenseren med vold på høgt plan dersom han knipser henne mens hun spiser, så da havner "heldigvis" fokuset på meg.

Glade og fornøyde portretterer vi sammen fremfor linsa

Jeg griper også denne muligheten til å bevise for mine familiemedlemmer der hjemme at: Ja, jeg spiser mat her nede. Enough with the du ser så tynn ut allready... Ta bildet under for eksempel. Her spiser jeg en stor porsjon kylling mens jeg venter på en tallerken krabbe i Mosambik. Cainan fikk ikke mat på denne restauranten siden servitøren antok at mine to måltider skulle deles mellom oss, ikke to til meg og et til ham. Servitøren leste da 4 retter fordelt på 3 mennesker og strøk Cainans lasagne fra bestillingen. Afrikansk logikk :D

Nok et blinkskudd av Sletten!

I Sør Afrika ble det så mange av disse bildene at jeg tilslutt gav opp hele smilinga, men ikke før Bergenseren fikk fyrt av noen knips i Cape Town. Han var spesielt interessert i hvor begeistra jeg ble ved hvert Sushi måltid, av en eller annen grunn...

Kan det ha noe med suklinga å gjøre?

Selv om vi deler fetisjen for å fotografere spisende mennesker, så er innholdet på tallerkenen ofte ganske så forskjellig mellom meg og Cainan. Under ser man et glimrende eksempel på hva han foretrekker, samt et innblikk i hvordan 90% av alle mine bilder pleide å se ut.

Banana pancake in Malawi gets a thumbs up from Norwegian American Cainan

Det hender også ofte at jeg trekker frem et skikkelig skremt smil når jeg øyner linsa til Cainan i side synet. Jeg har valgt å kalle dette min naturlige "Titten Tei" refleks. Personlig synes jeg denne forsvarsmekanismen er hakket bedre enn den såkalte "nå er det like før det smeller Cainan" refleksen. Men dere kan få avgjøre det selv.

Exibit 1: Titten Tei!

Exibit 2 : Sliten, trøtt, sulten og skitten (nåvel, sistnevnte er ofte en realitet og derfor ingen unnskyldning).

For ikke så lenge siden var meg og Karoline så heldige at vi fikk bli med tre Amerikanere på tur til Great Zimbabwe. Dette er stedet hvor landet fikk navnet sitt fra: Zimbabwe = House Of Stones, og det er nettopp hva Great Zimbabwe er, ei stor steinrøys på veien mot Mosambik. Uansett så viste det seg at det skulle være stor forskjell på hva våre Amerikanske venner og jeg vurderte som frokost.

The American meal to the left and the Jan meal to the right

Jeg holdt meg pent til egg og bacon og ble uten tvil den "rare" i gruppa, men så hadde vi også forskjellig syn på hva som er rart ;) Det må nevnes at, på tross av å ha laget et lass av pannekaker til to store frokoster, så kunne det ikke merkes noe frafall fra pannekakeposen. Hurra for alt som er stort, fullt av tilsetningsstoffer, proppfullt av karbohydrater og fra the great USA!!

If you could choose only two plates....

Så med en ny tilført fetisj artikkel i blogg arkivet eller månedens agurknytt om du vil, avslutter jeg for denne gang. Si ifra om dere vil ha flere mat bilder da!! :D Jeg har plenty og Cainan har sikkert enda flere....