17.Mai i Harare

Mens nasjonaldagen ble stemt inn med kirkeklokkens klang, småsøsken med høyt skjærende fløyter og streikende bønder der hjemme i nord, våknet jeg som vanlig til hanen på ”African-time” som mente at jeg burde stå opp kl:02.00, fulle kombi sjåfører som høylytt annonserte at de skulle til: ”Harrare, harrare, harrare”, og øredøvende shona prekener fra ”The God Channel” da min vertsfamilie stod opp. En helt vanlig dag i Chinhoyi altså. Det skulle allikevel vise seg å bli en eksepsjonell Norsk feiring hos Karoline i Harare.

To svette timer i kombi senere trapper jeg opp i casa Karoline hvor hun allerede har stelt i stand risgrøt og champagne frokost for hele gjengen, slik invitasjonen jeg fikk noen dager tidligere annonserte. En time etter at vi skulle ha startet kommer Maje, som har bodd her i snart to år og er mest influert av ”African-time”, så vi kan endelig starte feiringa ute i 32-grader og sol!

Fra venstre: Anne Minothi, Andrea Kruken, Kudzie, Runa Enger, Karoline Kvalvik, Sigbjørn Solli, og Maje  Solstad.

Jeg har fått utdelt æren av å holde årets 17.mai tale og bruker den til å le hylle Riksforsamlingen i 1814, været i Zimbabwe, Karolines engasjement, og til å le godt av de der hjemme som kanskje ikke fikk den livsviktige og næringsrike brødbaksten som et resultat av bønder i streik. Stå på Norske bønder!

Etter et par (les: flere) glass champagne var stemninga på topp og Karoline kunne bidra med å vise det nasjonalistiske undertøyet sitt. Personlig hadde jeg for anledningen dratt alt det ellers ustelte håret mitt godt tilbake og ved hjelp av ekte bivoks fra The Body Shop lagt det i en vakker sleik i klasse med BI studenter, ambassade ansatte og alle gutta i Sverige.

Jeg følte at ”vakt bikkja” til Karoline tok den nye looken min til nye høyder av hardcore sleezy.

Så med mye champagne innabords, sleik og norsk truse uttabords, og generelt høy stemning satte vi turen mor den Norske ambassadørs bolig for å få hele 2.5-timer i de norske ambassade arbeidernes strålende selskap!

Årets fredskorpsere i Zimbabwe sammen med ambassadøren

Her var det ikke mange Nordmenn, men flust av ambassadører og ambassade ansatte fra alle mulige land. Stemninga var såpass up-class at jeg og den nye sveisen min gled rett inn og jeg angret på at jeg ikke tok med bikkja til Karoline. Etter hvert var det lett å se at noen av oss hadde litt mindre toleranse ovenfor all alkoholen som ble servert

Maten skuffet virkelig ikke og vi kunne meske oss i helnorske delikatesser som røykelaks, gaudaost, Waldemar salat og spekemat til vi nesten hadde like struttende mager som alle ambassadørene. Personlig har jeg aldri vært så glad i røykelaks, men her klarte jeg ikke å stoppe! Det måtte altså et år i Zimbabwe til for at jeg endelig skulle bli voksen nok til å elske røykelaks.

Så fant Sigbjørn akevitten…. Vi var da fire stk som gjorde vårt beste i å shotte ned hele flaska på kortest mulig tid og stemninga steg noen hakk videre. Den steg såpass godt at vi plutselig fikk hele matteltet for oss selv!

Den resterende halvtimen hos ambassadøren gikk ut på å få smuglet med så mye gratis alkohol som mulig og det hele toppet seg da Sigbjørn foreslo for servitøren om ikke han kunne helle den halvfulle akevitt flaska på ei plastflaske som han kunne ta med hjem. Servitøren var ikke helt med på den så Sigbjørn, Karoline, Kudzie og meg tok hvert vårt glass med hvitvin bar huset hvor vi helte dette på plastflaske og smuglet det med oss ut... Vi er tross alt Nordmenn!

Koselig stemning på scenen

Så bar det tilbake til Karoline for å gjennomføre de tradisjonelle 17.mai lekene og videre feiring av vår kjære nasjonaldag. GJETT om vi var klare for leker nå!!!!!

Klar for leker!

Lekene var planlagt av Karoline og meg noen dager i forveien og innebar sekkeløp, potetløp og kasting av potet på boks. Her velger jeg å la bildene snakke for seg selv, men dere kan kanskje se at noen engasjerte seg tålig mye. Det må også nevnes at to av de antatte utøverne ble sengeliggende som følge av inntaket. Er det 17.mai, så er det 17.mai!

Starter lekene med en ”liten” dytt.

Så må en huske å manøvrere unna de som ikke henger med

Viktig å gi jern når en først skal delta

Når man taper tar man pent straffen med et smil

Husk å legg deg i svingene ved potetløp

Vær obs på hvor kameraet er om man ikke har på bh og går i stroppløs kjole

Prøv innbitt å ta igjen motstanderen om man mister poteten som bieffekt av å prøve å dytte motstanderens potet av skjeen

Når man taper tar man pent straffen med et smil

Prøv nå i hvert fall å treffe EN av de SEKS yoghurt boksene fremfor deg. Om du ikke får til dette så smiler man pent og tar straffen med fatning.

Etter lekene satte vi oss inn for videre sosialisering  i selskap av masse Norsk musikk og inviterte nordmenn fra ambassade feiringen. Noen kastet opp fra toalettet, gjennom gangen, til soverommet og andre sjanglet rundt å annonserte hvor glade de var i hverandre. Klokken var nå passert 17.00.

Kvelden ble avsluttet i finfint selskap av våre sjefer fra NIF og deres regnskapsførere på Harares fineste restaurant ”Victoria 22”. Vi slapp heldigvis å diskutere regnskap og økonomi, men frydet oss over den utsøkte maten og nyheter hjemmefra. Slik ble altså den fantastiske 17.mai feiringen til de norske idrettsfredskorpserne i Zimbabwe.

Et litt forsinket ””Gratulerer med dagen” til Norge og alle Nordmenn fra oss her i Sørlige Afrika!!