Fritiden i Zimbabwe

To skremmende og sjokkerende verktøy. Eller?

Det er mye dødtid her i Zimbabwe, særlig når man bor i en liten gudsforlatt by langt ute i ørkenen med varierende strøm og vanntilbud. De aller fleste legger seg ved mørkets frembrudd og står opp med sola noe som egentlig er en fantastisk døgnrytme vi sikkert kan lære masse av der hjemme i nord. Allikevel skaper dette masse alene tid og enda mer rom for å føle seg ensom vist man er fra en kultur hvor skumringstiden brukes til sosialisering. Personlig har jeg alltid trivdes godt alene så dette året har gitt meg veldig masse tid til å lese bøker og bli bedre kjent med meg selv, dog det har blitt litt i meste laget noen ganger og jeg har vært på grensen til å slutte å henge med meg selv. En oppsummering av bøkene jeg har fått tid til å lese dette året gir kanskje en bedre innsikt i hvor mye alene tid vi faktisk snakker om her.

Et lite utvalg av årets litteratur fra Amazoon.com

Mitt lille bibliotek i Chinhoyi

Fantasy

• A Song Of Ice And Fire

1. A Game Of Thrones
2. A Clash Of Kings
3. A Storm Of Swords
4. A Feast For Crows
5. A Dance With Dragons

• Harry Potter

1. And The Sorcerer`s Stone
2. And The Chamber Of Secrets
3. And The Prisoner Of Azkaban
4. And The Goblet Of Fire
5. And The Order Of The Phoenix (ikke lest)
6. And The Half-Blood Prince (ikke lest)
7. And The Deadly Hallows (ikke lest)

Livsstil og Ernæring

1. The Paleo Solution, The Original Human Diet
2. The Primal Blueprint
3. The Primal Blueprint 21-Day Transformation 
4. The Vegetarian Myth, Food, Justice And Sustainability 

Noveller

1. Shantaram
2. The Kite Runner
3. A Thousand Splendid Suns 
4. The Paintet Messiah
5. The Alchemist 
6. Mengele Zoo
7. Himmelblomst-treet (ikke lest)
8. Afrodites Basseng (ikke lest)
9. Atilla, The Hun
10. Atilla, The Gathering Of The Storm 
11. Atilla, The Judgement (ikke lest)
12. Djengis Kahn, Ulvene Fra Steppene
13. Panserhjerte
14. The Fat Years
15. River Town
16. The Good Women Of China 
17. The Art Of Shen Ku
18. Dr Jekyl And Mr Hyde
19. Stalins Kyr
20. The Trans-Siberian Handbook
21. Sult (ikke lest)
22. The Glass Palace (ikke lest)
23. Mornings In Yenin (ikke lest)

Teologi

1. Bibelen
2. Koranen
3. The Power Of Now
4. Practicing The Power Of Now
5. A New Earth
6. The Four Agreements
7. Rene Descartes, Meditations On First Philosophy 

Kort sagt en liten samling bøker…

Heldigvis har jeg ikke bare hatt bøkene mine å støtte meg til her nede. Vertsfamilien min har vært ubeskrivelig god å ha både på det sosiale planet og som veiledere til å forstå og respektere Zimbabwisk kultur. 

The Matevas: Brother Hope, mother Mathrine, father Amos, and sister Rutendo

Allikevel har jeg mine reiselyste venner å takke for at jeg ikke har blitt gal i mitt eget selskap og av å lese. Først og fremst så er jeg sjeleglad for å ha havnet i samme land som Karoline Kvalvik, Cainan Sletten og Andrea Kruken. Sammen med disse tre har jeg fått sett og oppleve mer av Zimbabwe enn jeg har sett av Norge, for ikke å snakke om utfluktene våre til Malawi, Botswana, Mosambik, Tanzania, Sør Afrika og Zambia. Jeg minnes en av de første kommentarene fra Karoline da hun kom til Zim: ”Jeg håper du er klar for å se så mye av sørlige Afrika som mulig i år?”.  

Karoline, Cainan, meg og Maje på Paralympics. Hvor er Andrea sier du? Ja det lurer jeg også på. Så derfor legger vi til et hærli bilde av Andrea og Karoline.

Tøysejentene i Zim

Ellers så må jeg nevne at de to stakkars innebura rødekors frivillige i Mutare har vært utrolig hyggelige å bli kjent med. Sigbjørn Solli og Ingvild Helle, har mang en gang møtt opp for sosialisering, bok utveksling, kofferthumor, og mye gøy som jeg ikke ville vært forruten.

Uavhengig av disse flotte medfrivillige og innebura rødekorsere, så har jeg vært så heldig å få besøk av noen aldeles nydelige mennesker hjemmefra.

Linn Hege fikk jeg muligheten til å besøke da hun deltok 1-mnd som frivillig i et løvepreserverings prosjekt her til lands i oktober i fjord. Etter to lange helger med hennes utstrålende vesen, klønete uhell, og smittsomme gode humør var jeg langt oppe og full av ny giv til arbeidet i Chinhoyi. Jeg er evig takknemlig for alle samtalene rundt bålet, spøkene og sladringa på tur med løver og elefanter, og ikke minst all den herlige latteren hun delte med meg.

Erik var såpass sporty at han droppet norsk jul og nyttårsfeiring hjemme i trygge Norge for en legendarisk topptur på Kilimanjaro! Dette på tross av at hans tidligere tur og friluftserfaring er lik null, med unntak av noen netters camping i bakhagen som liten. Besøket av Erik var ikke bare legendarisk med tanke på hvor mye vi fikk oppleve sammen både på Kilimanjaro og Zanzibar, men også fordi jeg fikk bruke jule og nyttårs tider i selskap av en av mine aller beste venner. Mektig imponert over reiselysten og pågangsmotet han viste på Kilimanjaro, men enda mer imponert over hvor mye Erik gir til et vennskap og hvor ærlige samtaler vi kan ha sammen.

Anne Sofie er ei god venninne av Karoline. Jeg traff henne først på Zanzibar etter at Erik hadde reist hjem, også var plutselig Anne Sofie ei veldig god venninne av meg også! ;) Vi hadde noen fantastiske dager sammen i Tanzania før hun måtte reise tilbake til Norge. Det gledet meg stort da hun annonserte et overraskelse besøk for å oppleve Zimbabwe og besøke meg i påska og bortsett fra at jeg la på meg 6-kg på tre uker, (!!!) så kunne ikke påska ha vært mer magisk! Vi så Victoria Falls på sitt aller beste, spottet mange dyr på spennende safari, og gikk på himmelsk sushi quest i Johannesburg sammen. Allikevel var det Anne Sofies selskap som gjorde det hele så spesielt og eventyrlig. Disse dagene var utvilsomt mine beste i Afrika!

Mens jeg er inne på kontakt hjemmefra så må jeg nevne at det har vært en lojal håndfull mennesker som har gjort hverdagen her nede så utrolig mye enklere gjennom brev, e-post og meldinger på facebook. Dere vet selv hvem dere er, men jeg må si at Tante Trine og onkel Thomas med sine to prinsesser har vært eksepsjonelt gode til å holde meg oppdatert på alt som skjer der hjemme, noe jeg er veldig takknemlig for.

Et fantastisk resultat av brev og nytt hjemmefra som henger på veggen her i Chinhoyi

Det er umulig for meg å fortelle noe om fritiden min i Zimbabwe uten å bruke store deler av tiden på å legge ut om treninga her nede, så av hensyn til dere som rett og slett ikke bryr seg om slik skal jeg fatte meg i korthet, ellers er det bare å scrolle forbi. Jeg må innrømme at jeg har vært ”smått” misunnelig på de av mine kolleger som har hatt tilgang på vekter og trenings utstyr generelt, ettersom jeg selv har måtte klare meg med kroppsvekts øvelser og fantasien (som bare har blitt mer begrensa av å være her nede).

Et desperat forsøk på å simulere markløft. Og ja, jeg løfter alltid markløft med g-streng, kom ikke å si at jeg er lite kreativ.

Selv om jeg har mistet noen kg i muskelmasse som et resultat av å ikke ha tilgang på nok belasting og på tross av at jeg har blitt stiv som en stokk igjen, så har jeg utnyttet naturen og de resursene jeg har hatt rundt meg. Dette har resultert i at jeg har fokusert mer på sprint trening og kroppsvektsvarianter av Crossfit, som for så vidt er en spennende variasjon i og for seg selv.

Ukentlige sprint økter har ført til et trofast publikum som ler like godt hver gang. Misstenker at det har noe med at jeg er hvit nok med t-skjorte på, og da farlig blendene uten..

Jeg har også tatt i bruk dette ørken og jungel landskapet til å ta meg noen lange gå og jogge turer dypt inn i bushen. Dette har vært en glimrende arena for å slippe bort fra den stirrende lokal befolkningen i samme slengen som jeg har fått meg noen fine turer og koblet av. Overgangen til Crossfit har vært veldig givende og interessant men den har også resultert i mye restitusjonstid som følge av sår i hender og ødelagt muskulatur.

De vakre hendene mine etter en ny pers av Crossfit økta ”Angie”.

Å slik har dagene gått! Mye lesing, trening og tidvis sosialisering, støttet godt opp av kommunikasjon med dere der hjemme. De siste to månedene har gått fryktelig fort mye takket være disse faktorene og hyppige besøk til Karoline og hennes samboer i Harare. Vi har kost oss på årets begivenhet: "Harare International Festival of Arts" (HIFA), hjemmelagde middags selskap og maling av både rom og hverandre. 

Jeg kan med glede nevne at "Slick-Rick" sveisen er pakket ned med finstasen og at en ustellt og nymalt Jan Morten står igjen

 Det hele er selvfølgelig mye mer komplisert enn som så, men dette får være en enkel oppsummering ;)