Afrikansk kirke og mammas pizza

er eksemplarisk. . .

Siden første søndag i Chinhoyi er jeg blitt tatt i hånden og fulgt til et lite kirkelokale for å lovprise herren og fordømme hedninger og homofile i form av smertefullt repeterende salmer og prekener.

La meg ta utgangspunkt i gårsdagen for å gjøre det hele litt lettere.

Min søster våkner meg kl:07.00 med å rope "Jan" fra andre enden av huset. Dette pågår helt til jeg innser at det ikke finnes noen mute knapp og at hun antageligvis ikke slutter før jeg viser det trøtte trynet mitt i stua. Krangler meg så ut av laken og myggnetting som jeg har klart å tulle meg uforståelig godt inn i, trer på meg en boxer (ja, jeg sover naken og føler det er relevant til saken), subber inn i stua og sier:"yes?"

"Are you up? (obs, her har vi ikke ironi, så dette er et genuint spørsmål) Cause we are going to church in 1-hour".

Baksiden av min søsters bibel er ikke det minste påståelig

To og en halv time senere (African time = 1-time) sitter vi i et lite lokale som ellers fungerer som førskole, å de små og harde tre-stolene fylles sakte av etternølere. Min bror Hope og resten av kirke bandet setter i gang med musikken mens jeg stålsetter meg for mange timer med repetisjon.

Jeg må innrømme at jeg likte rytmene og de eksotiske sangene ved første introduksjon, men det tok ikke lang tid å gjennomskue at det hele er en evig rundgang av "Oooooooooo, Jave rakka nakka, rakka nakkaaaa", som betyr "Gud er god, gooood".

Dette kan vi glatt synge på repeat i hele 11min 40sek uten å bli lei!!!

Jeg tok tiden og holdt pusten.

Dagens preken handler om synd og straff (hurra).

Som alle andre prekener foregår dette på Shauna med random innslag av engelsk her og der. Dette er forresten slik man snakker her i Zimbabwe, litt god koloni blanding rett og slett.

Jeg har nå lært meg nok Shauna til å forstå at presten går hardt ut mot syndere og advarer om at Satan (ikke Sata, Zambias nye president) kommer å tar deg om du ikke er snill. Personlig sitter jeg her og er mer redd for Mugabe, men som de sier poteto potato.

Anywho, så topper stemninga seg i lokalet når presten kommer inn på tema om homofili og andre dyriske syndere. De homofile skal ihvertfall loddrett til helvete sammen med alle andre demoner å det finnes ingen frelse for slike som dem. Det samme gjelder forresten alle muslimer, hinduer, ateister, budister, nudister, samer og tatere (de tre siste ble ikke nevnt, men hvem vet). Og så jeg som trodde at Jesus elsket alle barna, akkurat som i sangen.

Se, så naiv kan man altså være..

Det at menn leier er totalt akseptert og obligatorisk ved flere anledninger, helt sant..

Etter gode 40 min med utdeling av synd til alle verdens hjørner, setter "endelig" musikken igang for ente gang med akkurat samme trallten, og nå skal det i tillegg danses.

I afrikanske kirker skal man nemlig danse, klappe, peke og le høyt av de som ikke kan slikt.

La meg understreke at det å sammenlikne Zimbabwisk og Norsk dans er litt som å sammenlikne Mac og Pc, den ene glir relativt smertefritt mens den andre må gjennom et par blue screens før den tar tegninga. Som brent barn og med dette i bakhodet gyver jeg løs i en aldri så liten disko dans mens jeg mumler jave rakka nakka.

Til min skuffelse hjelper ikke dette noe særlig og jeg blir nok en gang utsatt for hysterisk latter der jeg svinser rundt i lokalet. Syndig som jeg er forestiller jeg meg at forsamlingen synger: "Let there be rock" av AC/DC istedet for: "Let there be light" av pave johannes. "Hells Bells" turer et par ganger gjennom hodet mitt før pianisten endelig slipper taket på tangentene.

Vi setter oss, ber og leser litt fra bibelen, så reiser min far seg og uttaler de berømte ordene: I know its late so im going to be very brief." . . . Bah...

Her i Zimbabwe betyr nemlig dette: "Ordet er mitt og jeg elsker å høre meg selv snakke".

Vi blir sittende å høre på at pastoren snakker vidt og bredt om hele bibelen i 85min. Tok tiden her også, men viste bedre enn å holde pusten.

Så er det endelig på tide å dra hjem.

Vel hjemme blir jeg spurt av lillesøster om jeg kan hjelpe til med å lage middagen i dag. Far er nemlig ute av huset så da tør hun som regel å mase litt. Samtidig så har mor i huset spurt etter mammas hjemmelagede pizza oppskrift fra Norge, noe hun selvfølgelig fikk med en gang så da setter vi igang med dette. Jeg blir litt bekymra når lillesøster begynner å spørre om ikke vi skal ha sadza på pizzaen, men her bestemmer mammas oppskrift (Jave rakka nakka), så det blir det ikke noe av.

Strømmen går selvsagt akkurat i det øyeblikket vi setter pizzaen i ovnen, så da er det bare å vente og be til høyere makter (nok en gang) om at den kommer tilbake før maten blir dårlig.

Vi har heldigvis bedt nok for våre synder i dag (4.5-timer burde da holde....) for strømmen kommer brått på rett før legge tid. 30 min senere har mor klart å brenne begge pizzaene og er fryktelig lei seg. Det gjør ingen ting sier jeg: "My mom allways burns the pizza, so that just gives it that homemade taste".

Selv tar jeg meg en bit av himmelen her og nå, så får det heller være at jeg synder litt på musikk fronten med Audioslave før søvnen tar meg.

God bless!!