På tur med løver og høns

Det var nå endelig på tide å pakke sekken, sette seg på en stappfull buss, og vente i endeløse, svette timer på å besøke min kjære Ex-kjæreste Linn Hege i Antelope Park rett utenfor Zimbabwes tredje største by Gweru. Linn Hege fant nemlig ut at hun skulle delta på et prosjekt som prøver å gjenopprette løve standen i sørlige Afrika en gang i fjord. For å være presis så var hun tre dager før meg til å få vite at hun skulle til Zimbabwe, noe som (i følge henne) er veldig viktig å understreke. . . Aaaalt er en konkurranse ;)

Så da satt jeg der i Gweru å ventet på at Linn Hege skulle dukke opp sammen med en av løve gutta og et par andre frivillige. I sekken hadde jeg: 1-arbeids t-skjorte, 1-fjell/arbeids bukse, litt undertøy og en tannbørste, veldig forberedt på å tilbringe 4 harde dager i bushen med løver og hardcore dyrevernere på lange rurale gåturer. Lite viste jeg om den vestlige bobla jeg nå skulle forvirre meg inn i.

Før jeg begynner med de vanlige utfallene mine i form av sarkasme og ironi (som det ellers er total fravær av i min hverdag), må jeg si at det var kjempe godt å se den surrete, vimete og fantastisk fortryllende Lnege igjen etter så lang tid. Hun tok med brev og multivitaminer hjemmefra som gav en kjempe boost på innstilling og humør, noe hun også gjorde selv =) Nå som hun har reist hjem sitter jeg igjen med massevis av energi, enda mer arbeidsvilje og et helt lass av multivitaminer (takket være mamma, som sikkert hadde sendt med en potteplante, noen magnet puter, 5 spelt-brød, onkel Thomas og 2 pusekatter bare sånn for sikkerhets skyld om hun fikk lov).

I Gweru blir jeg møtt av en buss med blondiner og to svært effektive afrikanere som er under tidspress for å returnere til parken (noe av dette som skurrer med hva du har lest tidligere??? Fest setebeltet).

Etter en halvtimes tur til Antelope Park kjører vi inn i en savanne av grønne trær, gressplener og velholdte hytter med basseng tilgang. Jeg har fortsatt ikke kommet over førsteinntrykket inne i bilen så alt dette minner mer om en drøm enn virkelighet, å det gjør ikke situasjonen noe mer forståelig når det viser seg å være 30 andre jenter som ellers befinner seg på stedet.

Alle de vestlige i parken strutter rundt i pene klær, med sminke og deodorant.

So much for å ta med seg 1-arbeids t-skjorte, 1-fjell/arbeids bukse, litt undertøy og en tannbørste...

Linn Hege er (for dere som ikke kjenner til det opplagte) en veldig slu rev, så hun drar meg med på gåturer med løve og elefant under radaren til de park ansvarlige. Disse turene koster egentlig veldig masse penger så jeg lister meg lydig og veldig fornøyd med, mens jeg prøver å omstille meg fra en ellers begivenhets fri hverdag til et endeløst kjør av aktiviteter.

Fire timer senere er det tid for middag i Antelope Park og de flerfoldige massene av blondiner og hvite mennesker samles i mat bungalowen.

Mens jeg sitter der og skuer ut over denne, for meg, uvanlige ansamlingen løftes lokkene av gryter og stekebrett og jeg må nok en gang gni meg i øynene i ære-fryd for hva jeg ser.

Ellers i Zimbabwe spiser man som regel store porsjoner Sadza, en liten kylling bit med litt ris på siden. Her kan man bokstavelig talt elte seg rundt i poteter, store kjøttstykker av alle slag, frodige grønnsaksblandinger, krydrede sauser, og frukt fat. Man kan forsyne seg TO ganger!! Og det er dessert til HVERT måltid!!!!!!

Neste dag smugler Linn Hege meg med på en "vanlig dag" i Antelope Park, hvor vi bruker dagen på å samle rester av bakteriebefengte døde dyr, skuffe elefant og løve avføring, å sist men ikke minst unngå å bli tissa på av de store han-løvene i nabo burene. Å dette har de faktisk betalt penger for å gjøre.!.! Hehe, jeg må innrømme at interaksjonen med dyrene er fantastisk, dog det er litt spesielt at jentene har betalt store summer for å komme til Afrika å skuffe dritt, dont you think? =P

De resterende to dagene i parken resulterer i at magen min skriker "stoooop", noe den også gjør som er et forståelig resultat av denne utrolige mengden mat. Jeg blir senge liggende de siste to dagene med en kropp som er, om mulig, enda mer forvirra enn hodet mitt.

Før jeg reiser lover jeg å komme tilbake for en ny omgang ved LHs siste helg i Zimbabwe.

To uker senere ankommer jeg parken for nok et forsøk på å begripe det hele. Det viser seg da at min kjære Ex har pådratt seg en hjernerystelse som følge av et baklengs stup ned trappen mot bål-plassen etter et par glass vin.. Dette blir jeg fortalt av en jente som stopper meg ved ankomst og viser vei til hvor LH ligger. Hun forteller meg også hele historien om hvordan LH bastant har nektet legene å barbere litt på hodet hennes for å sy med kommentarer som: "Im a nurse, its ok" og at hun, i rødvins-rus prøvde å rømme fra sykehuset. Denne jenta som heter Edle sier også at: "Det var veldig dramatisk og hun måtte sy i bakhodet", før vi entrer rommet hvor Linn Hege ligger med is på hodet, øye-skjerm og en kjærlighet godt plassert i munnvika.. Jeg kan ikke annet enn å le, så når hun titter frem blir vi enige om at dette er så typisk Linn Hege som det kan få blitt ;)

På kveldstid samles jentene i forskjellige klikker rundt hvert sitt bord eller rundt bålet for å baksnakke hverandre og utveksle spennende informasjon om hvem som har rota med parkansatte eller drukket litt for mye vin kvelden før. Tihi!! Akkurat som i Norge (deal with it, sånn er det bare der hjemme). Selv sitter jeg målløs og prøver å få med meg mer en tre ord per setning, noe som viser seg å være svært vanskelig, mens LH deltar med restriksjoner fra formen. Dette minner sterkt om en lang episode med Gilmore Girls (verdens aller, aller verste tv-serie... De snakker HELE tiden, NONstop), så når klokka slår ni tusler jeg til sengs.

Selv om Linn Hege er syk og sengeliggende, klarer hun sannelig å få smuglet meg med på både det ene og det andre av dyre aktiviteter, uten at jeg trenger å betale ei krone ;) Jeg får bli med på viktige forsknings prosjekter av løvestanden og tusler flere ganger side om side med de nydelige små og store katte dyra på lionwalks.

Hva maten angår så holder jeg meg til å spise like små porsjoner som hjemme i Chinhoyi, men hjelper meg selv til mer kjøtt, egg og frukt som en bonus. For å holde ut med skravlinga og baksnakket på kveldstid tar jeg meg et par (les: 5-6) glass rødvin og blir så berusa at jeg klarer å sitte der til leggetid.

De resterende dagene tilbringer jeg ved basseng kanten med spennende litteratur og lekende med meg selv på en av de store gressplenene, så når dagen kommer at Linn Hege skal reise hjem til Norge og jeg skal tilbake til Chinhoyi, er jeg fullt uthvilt og veldig takknemlig for nok en helg med min kjære Ex i denne fantastiske ukompliserte (bortsett fra trash-talken) lille bobla langt inne i Zimbabwe et sted.

Takk LH og Gratulerer så masse med 24års dagen din i dag 24/10!!!