Vil du vite hva jeg gjør?

Før jeg kom hit viste jeg ærlig talt svært lite om hvordan mine arbeidsforhold ville bli og hvilke arbeidsoppgaver jeg ville få. For å være helt ærlig så viste jeg ikke engang hvor jeg skulle før jeg ble tildelt plass under General Orientation i Zambia, to uker før utplassering.

Etter at jeg kom hit ble jeg fort klar over at Zimbabwiske arbeidsforhold bød på en hel rekke nye, spennende og frustrerende utfordringer. Som jeg har skrevet om tidligere ble det etterhvert klart at mine kolleger helst ville bruke arbeidstiden foran Pc-en eller til å kjase med forbipasserende. Jeg forsto også at om noe skulle bli gjort, så måtte jeg ta tak i det selv.

So here goes what has happened so far. . .

NB: For å gjøre dette litt mer interessant har jeg lagt ved et par fun facts om livet i Zimbabwe.

Fun fact

Viste du at vi i Zimbabwes skolesystem ser på dette som første prioritet av life skills?

Prosjekt 1.

Var å finne en måte å motivere mine umotiverte og bedagelige kolleger. Etter mye frem og tilbake kom jeg frem til at de var veldig interesserte i det å drive fitness trening og se bra ut for alle jentene som ramler innom kontoret. Vi har nettopp nå (yes, så lang tid tok det) sertifisert dem i hvordan å trene fitness i henhold til hvilken idrett man driver med, uten bruk av noe annet enn kroppsvekt øvelser. Nå som de er kvalifiserte skal vi prøve å hjelpe lokale og regionale lag (whatever sport) til hvordan å best integrere dette til utvikling av deres lag og interesse for idrett som fritidssyssel kontra alkohol, dop og sex.

Fun fact

Viste du at på de aller fleste toalettene i Zimbabwe mangler både såpe og toalettpapir? Det gjør det nemlig ekstra spennende å tenke på hvilke blindpassasjerer en får servert ved hvert måltid...

Prosjekt 2.

Vi holder nå på å konstruere en lekeplass hvor alle aldre kan samles for lek og fitness trening. Dette kan bli er veeeeeeeldig langvarig prosjekt ettersom jeg har bestemt at vi kun skal ta i bruk materialer som vi kan få av lokale sponsorer, uten å bruke penger. På denne måten kan prosjektet gjentas i rurale områder så vel som i sentrum.

Fun fact

Her i Zimbabwe har vi mye spennende på menyen. Vi spiser larver, setter sammen måltid av sadza, poteter og ris (i tråd med tallerken modellen), og om du blir lei av salsa og rømme dip så har vi alltids...

For your chips or salad

Prosjekt 3.

Idretten foregår helst på skoleplan her i Chinhoyi, å der foregår den på et veldig dårlig nivå. Lærerne skipper PE-timene (Physical Education) forsi de selv synes det er kjedelig eller fordi de helst ikke vil bli svette. Elevene, på den andre siden, har kjempe lyst til å drive idrett. Jobben blir da å kurse og motivere lærere i hvordan å holde PE-timer.

Fun fact

Her i Zimbabwe har vi mange vel formulerte og meningsfulle navn og kallenavn. Her kan man finne: Comfort, Talkmore, Reinforcement (min personlige favoritt. "Hey!! We are out of ammunition and the enemies are everywhere... No problem, just send in Reinforcement" Hehehe, gets me every time), Patience og BornToKill. Kallenavnene er også interessante og utgjør mye morro om man tolker meldinger på en egendefinert måte..

BJ er en trivelig kar dere

Nå har jeg , sammen med mine kolleger, mange andre baller i luften. Selv om de gjerne blir hengende der i en Matrix lignende tilstand i flere uker.. Men dette vil jeg ikke plage dere med. Så da avslutter jeg dette innlegget med min favoritt plakat på kontoret. Enjoy =D

Her i Zimbabwe er det akkurat slik mann nærmer seg kvinner. Med flate bydende hender og et sleskt smil..

24 i Chinhoyi

Klokka slår 00.30 og Tiger (hunden vår), slår seg løs i en aldri så liten bjeffe konkurranse med samtlige nabo hunder. Er veldig glad i den bikkja så jeg prøver å ikke irritere meg, men drar heller puta langt ned over ørene og prøver å telle kompiser som hopper over gjerder (mye mer underholdende enn sauer, særlig når man glatt kan se for seg hvem som bommer på hoppet eller hele gjerdet for det saks skyld).

Våkner igjen klokka 02.20 når en av hanene i bakgården bestemmer seg for at sola har stått opp. Hunden er en ting men den hanen kunne jeg gjerne putta i gryta, helst så snart som mulig kjenner jeg.. Christer snubler et par ganger over gjerdet før jeg sovner igjen.

"Harrare harrare harrare harrare!!", de lokale kombi/taxi inn-kasterne annonserer at de skal avgårde til.... gjett fire ganger. Nå trenger jeg ikke se på klokka for å vite at den er rundt 05-05.30. Du vet når du har en ekstremt dårlig og irriterende sang i hodet som feks: noe av Britney Spears, Alejandro Fuentes eller Madrugada??

Joda, jeg går rundt med Harrareharrareharrare i hodet 24/7............og det er fortsatt bedre enn "Lift me" med Sigvert Høyem og Ane Brun.

Denne låta har gitt meg mye tort å svie

Vekkerklokka piper, klokka er 07, å jeg ruller meg ut av myggnettingen. Svelger litt spirulina og multivitamin, trer på meg noe som ikke lukter så altfor galt, setter meg på sykkelen og trør ut i nabolaget.

"Tittei, her er jeg igjen"!

Selv om jeg sykler denne ruta hver morra så er det ikke en sjel som ikke snur på hodet og stirrer med store øyne og et hånlig smil om munnen. Jeg har for lengst kommet frem til at samtlige jeg treffer på tenker en av to ting. Enten: "Hahahaha, SE! Der sykler det en hviting". Eller bare: "Hahahaha!".

Føler meg litt som et freak show her jeg kommer trillende, svett og kritt hvit. Men det er nå ihvertfall kjempe morro for barna =P

På jobben er det (som vanlig) lite eller ingenting som skjer, men mine egne prosjekter begynner å ta form nå. Noe som er veldig motiverende, særlig når mine kolleger ser ut til å ta stor interesse i dette og engasjerer seg (planen klekkes, sakte men sikkert)..

Eneste Tiger i Zimbabwe

På vei hjem hopper bakhjulet av sykkelen, så jeg blir stående midt i sentrum å puster dypt for å holde roen mens 50 + zimbabwere står å ler og flirer av at jeg prøver å fikse dette. Humoren her er veldig, tja, spesiell kan man si. Her handler det om å le av andres ulykke eller vanskeligheter, helst så høyt som mulig mens man peker.

NB: Ironi og sarkasme finnes ikke her så ikke prøv.. Etter minst 15 gjentagelser av "Haha, kan du ikke sykle", eller " Murungu! Jeg kan fikse sykkelen din for 20$", tar jeg sykkelen på ryggen og går til den lokale sykkel reparatøren. 1$, 15min og mange dype pust senere er jeg på vei hjem igjen.

Vel hjemme sitter fosterbror Hope og lurer på hvorfor jeg er så sen, vi må jo rekke å trene før middag. DETTE er ironi på sitt alle beste ettersom vi alle vet at middagen antageligvis ikke er ferdig før minst 3-4 timer senere. Men som sagt, ironi har vi ikke her, så jeg holder det for meg selv.

Mor i huset blir med på oppvarminga og klarer seg med det, mens meg og Hope tar oss ei skikkelig økt. Vel og bra som alltid, helt til den lille røyskatten tar meg igjen i push ups.

I PUSH UPS................ Av alle ting på denne jord..

Kan ikke gjøre annet enn å gratulere og tvinge frem et smil, tett etterfulgt av: "Ok, nå tar vi chins!". Hope har kommet seg betydelig sånn form-messig siden vi først startet treninga her hjemme, å strutter tidvis rundt i huset mens han kjenner på armene sine. Hope er en utrolig fin fyr =)

Hope trener Halo med hjulet, og er veldig fornøyd med bicep

Middagen blir kokt på bålet i hagen ettersom vi nå er på vei inn i vårt tredje døgn uten strøm. Vannet er heldigvis kommet tilbake etter 36 timers fravær, så jeg tillater meg selv et vagt håp om å kunne "bade" før leggetid. Bading innebærer å fylle badekaret med ca:10 cm vann, for så å legge seg oppi og rulle rundt til vannet er sånn passe brunt. Jeg opplever altså følelsen av å være en stranda hval ved hver vask..

Etter et stor porsjon ris, en enda større porsjon pasta, litt grønnsaker og et kyllinglår, er jeg så trøtt at jeg bare klarer 4-sider av bok fire i Game Of Thrones serien. Sovner rundt kl:10.

Klokka slår 00.30 og Tiger (hunden vår), slår seg løs i en aldri så liten bjeffe konkurranse med samtlige nabo hunder.

For dere som lurer og siden vi verken har ironi eller sarkasme her i Zimbabwe:

Ja, jeg stortrives =)