Now also in English!

“And there was light”… between the clouds as we drove our little boat filled with drinking tub bellied sadza eating (go figure) parents, screaming spoiled children and three pancake filled Americans who insisted on playing loud rock music from their speakers, despite the fact that every native Zimbabwean utterly hates everything that is not bad music/plingplong music. We, Karoline and me, where accompanying our three American friends on a so called “Boosecruize” (translation: Danskebåten for you Norwegians) on a lake near Great Zimbabwe and so far it was hard to separate the adults crying for more beer and the kinds screaming for more candy.

We held our cool and smiled for the photographer but in reality we where both so utterly close to jump ship and swim to shore. The next day we went to se the pride of Zimbabwe and the motive on the old currency Zim dollars. I tried to climb it, pretending I was illiterate and dumb not managing to read the “No climbing” sign two meters to my right, and it almost worked! At least our guide seemed to view me as simple minded the rest of the day.

Great Zimbabwe monument, not for climbing obviously...

Some days later my colleagues eventually got their thumbs out of their …..cards, and decided to finally finish the Fitness certification. I gave them the last challenge of coaching four of their friends through a workout, and I was utterly amazed to see the set up and performance starting with joint mobility to ending with some playful monkey chins.

Mr Mo is the role model in deep jointing action

I was so proud to finally sign their certification! The guys insisted on photos and I agreed with the condition that they all smile and keep from doing the typical Zimbabwean cool looks, meaning angry faces looking away from the camera, witch they all agreed to but only half could manage. Either way, good job guys!!

Cainan came to visit Chinhoyi and we both strapped on our Vibrams and went for a walk on my favorite dessert/jungle path. Im planning on dedicating a separate article for these fantastic barefoot shoes and their effect on me, but ill give you a peak since I know that some of you guys have this incredible foot fetish and urge to get more feet pictures.

Anyhow, after some, close to barefoot, walking in beautiful terrain we acted like monkeys on my new playground and literary behaved like ten-year-old children. It was super fun to have a playmate that could challenge me a bit again! On another note we are both getting pretty longhaired by now and hanging upside down I could finally tell Cainan that his hair was “totally radical” dude.

Look at all that hair!!

I just finished “Shantaram”. I’ve read so many books lately and I will write a separate article about them later, but this one stands out as a masterpiece of novels and deserves some mention now. It was a journey to read it and I can absolutely recommend it to all of you regardless of what you usually prefer to read.

And what is this? Wool socks?? In Zimbabwe!!

Not my feet for once, but Karolines in wool socks. Wool Socks!!!

On a final note: Karoline has started wearing wool socks in Harare! I dear hope that this might mean a reclining heat in Chinhoyi as well, as I am close to digging a deep hole in our backyard for sleeping. Imagine taking off all of your clothes, removing every single layer of sheets on the bed or even laying down on the bare floor, assume the famous star position and pray that sleep finds you before there is a five liter pool of sweat under you. Five minutes later there it is, the five liter sweat pool. Now try to get some sleep…

Ill leave you with that on your mind as you all cuddle up in your warm beds in those nice cool rooms back home. And what the hell, some of the view i got from the lake near Great Zimbabwe.

JanTheVegetarian

Vart du skremt no??

Ingen fare, this is one happy predator/meat eater, som ikke har noen planer om å bli veggis med det første (ellers med det siste for den saks skyld). Fengende og sjokkerende tittel uansett, som passer noenlunde med hva artikkelen handler om, nemlig mat + bilder. Dette er en glimrende mulighet til å ta opp noe min kjære eks kjæreste kalte: "Min rare trengsel til å fotografere alle måltider". I samme slengen legger vi til en ny kategori i fetisj arkivet, tett mot den tidligere og populære tå-bloggen!!

Min herlige kollega Cainan Sletten har nemlig tatt over fetisjen min, så nå står jeg plutselig på andre siden av linsa og prøver å smile mens jeg spiser. Jeg introduserte tidlig Cainan for hvike fargerike bilder en fikk av mat, og siden den gang har linsa hans poppet frem ved hvert måltid. Er du ikke rask nok til å oppfatte det, ja så har Cainan knipsa et bilde av deg i en sulten og sårbar tilstand. Karoline har for lengst trua Bergenseren med vold på høgt plan dersom han knipser henne mens hun spiser, så da havner "heldigvis" fokuset på meg.

Glade og fornøyde portretterer vi sammen fremfor linsa

Jeg griper også denne muligheten til å bevise for mine familiemedlemmer der hjemme at: Ja, jeg spiser mat her nede. Enough with the du ser så tynn ut allready... Ta bildet under for eksempel. Her spiser jeg en stor porsjon kylling mens jeg venter på en tallerken krabbe i Mosambik. Cainan fikk ikke mat på denne restauranten siden servitøren antok at mine to måltider skulle deles mellom oss, ikke to til meg og et til ham. Servitøren leste da 4 retter fordelt på 3 mennesker og strøk Cainans lasagne fra bestillingen. Afrikansk logikk :D

Nok et blinkskudd av Sletten!

I Sør Afrika ble det så mange av disse bildene at jeg tilslutt gav opp hele smilinga, men ikke før Bergenseren fikk fyrt av noen knips i Cape Town. Han var spesielt interessert i hvor begeistra jeg ble ved hvert Sushi måltid, av en eller annen grunn...

Kan det ha noe med suklinga å gjøre?

Selv om vi deler fetisjen for å fotografere spisende mennesker, så er innholdet på tallerkenen ofte ganske så forskjellig mellom meg og Cainan. Under ser man et glimrende eksempel på hva han foretrekker, samt et innblikk i hvordan 90% av alle mine bilder pleide å se ut.

Banana pancake in Malawi gets a thumbs up from Norwegian American Cainan

Det hender også ofte at jeg trekker frem et skikkelig skremt smil når jeg øyner linsa til Cainan i side synet. Jeg har valgt å kalle dette min naturlige "Titten Tei" refleks. Personlig synes jeg denne forsvarsmekanismen er hakket bedre enn den såkalte "nå er det like før det smeller Cainan" refleksen. Men dere kan få avgjøre det selv.

Exibit 1: Titten Tei!

Exibit 2 : Sliten, trøtt, sulten og skitten (nåvel, sistnevnte er ofte en realitet og derfor ingen unnskyldning).

For ikke så lenge siden var meg og Karoline så heldige at vi fikk bli med tre Amerikanere på tur til Great Zimbabwe. Dette er stedet hvor landet fikk navnet sitt fra: Zimbabwe = House Of Stones, og det er nettopp hva Great Zimbabwe er, ei stor steinrøys på veien mot Mosambik. Uansett så viste det seg at det skulle være stor forskjell på hva våre Amerikanske venner og jeg vurderte som frokost.

The American meal to the left and the Jan meal to the right

Jeg holdt meg pent til egg og bacon og ble uten tvil den "rare" i gruppa, men så hadde vi også forskjellig syn på hva som er rart ;) Det må nevnes at, på tross av å ha laget et lass av pannekaker til to store frokoster, så kunne det ikke merkes noe frafall fra pannekakeposen. Hurra for alt som er stort, fullt av tilsetningsstoffer, proppfullt av karbohydrater og fra the great USA!!

If you could choose only two plates....

Så med en ny tilført fetisj artikkel i blogg arkivet eller månedens agurknytt om du vil, avslutter jeg for denne gang. Si ifra om dere vil ha flere mat bilder da!! :D Jeg har plenty og Cainan har sikkert enda flere....