JanTheAfrican: End of Service Zimbabwe

Juni 2011 ankom seks Norske idretts-fredskorpsere Zimbabwe storøyd og opprømt over hvordan det skulle bli å jobbe et år i dette landet. Vi har alle møtt både store og små utfordringer på mange forskjellige plan, men slik har vi også lært oss å kjenne Zimbabwe og verdsette alle ulikhetene og mulighetene dette året har gitt oss. Den aller siste uken har vært utrolig hektisk med avskjeder fra både vertsfamilier og kolleger, avslutnings fester oss imellom og rapport/ eksamens skriving.

Etter å ha sagt farvel til vertsfamilien min i Chinhoyi bar det inn til Harare og siste møte med SRC. Her fremførte vi våre tanker og meninger om hvordan dette året har vært arbeidsmessig og sosialt, før det ble håndtrykk og bilde tagning med samtlige av koordinatorer og kontor ansatte.

Hele SRC gjengen på Zimbabwe stadion

Mandag 23. feiret vi med middag på Zimbabwes mest fancy restaurant hvor vi delte mange fine samtaler og mimret tilbake på året som har gått. Neste dag dro rødekorserne Sigbjørn og Ingvild hjem til Norge, men ikke før vi fikk tatt flerfoldige bilder av den samlede gjengen her til lands.

Så var jeg så heldig å få bli med på avslutnings middag med Stephanie (Karolines "vertsfamilie") ettersom jeg har tilbrakt en del tid under samme tak og ble innlemmet i "familien". Steph er utrolig flink til å lage mat og vi hadde mange fine samtaler sammen på tross av at jeg ikke spiser brød ;)

Stephanie, meg og Karoline

I dag avsluttes 1-år i Zimbabwe og jeg kan ikke annet enn å kalle det et utrolig spennende og lærerikt opphold. Vi har vært en del av den hvite minoritets gruppen i et politisk "interessant" land, vi har sett store deler av det sørlige Afrika og vi har skapt sterke vennskapsbånd oss i mellom og til lokale Zimbabwere.

Vårt første nasjonale idrettsarrangement i Zimbabwe.

Her avbildet med gutta fra mitt kontor

Da gjenstår bare å legge ut den aller siste blogg-posten fra Zimbabwe, spise noen egg og sette seg på flyet på vei mot nye eventyr i Kina, Mongolia og Russland! Jeg håper å kunne holde bloggen i live med regelmessige oppdateringer fra reisen hjem, men forbeholder meg blogg fravær om dette skulle bli vanskelig. Helt til slutt: Tusen takk til NIF og fredskorpset for muligheten til å oppleve dette året, thanks to host-families, colleagues and everyone i have encountered at work, og sist men definitivt ikke minst tusen hjertelig takk til alle på bildet under for et magisk opphold og opplevelser for livet!