Disse var som nye før jeg tuslet inn i Zimbabwe, men måtte gi opp etter å ha blitt introdusert til Chinhoyis frodige (les: støvete) sletter.
Arbeid gjort
Dette er oppsummeringens viktigste punkt og hoved grunnen til at jeg er her nede. Etter å ha jobbet hele 2010 som selvstendignæringsdrivende i Sandvika sammen med grunder av FitnessRoom Knut Georg Engebu, var overgangen til Afrikanske arbeidsforhold sammen med mine nye kolleger litt som å sammenlikne energi nivået mellom 24-timer med Jack Bauer kontra 1-år i Hundremeter skogen med Ole Brum og vennene hans (på evig honningjakt uten å finne noe annet enn Hefalomper). Med dette som utgangspunkt er det kanskje lettere å forstå at jeg måtte tune ned forventningene og nøye meg med små seiere her og der, til tross for endeløse planleggings timer og engasjerte teorier.
Min trofaste polar har vært igjennom mangt og meget, men tok kvelden etter bare 1-uke med African Time..
Mine kolleger er, som jeg har nevnt tidligere, helst interessert i å sitte på kontoret og sløve, pille seg i nesa (veldig populær aktivitet i dette landet), sove eller gå hjem tidlig for den saks skyld. Men de har noen dager (les: ca: 1-3dager per mnd) der de glimter til med litt arbeidsmoral og tar initiativ til å bruke noe av hva de har lært som sertifiserte fitness coaches. Etter tre lange måneder med sertifiseringsprosessen ser de ut til å ha forstått konseptet med funksjonell bevegelses trening, uavhengig av utstyr eller alders grupperinger, og har vist dette hver gang muligheten byr seg (som sagt: 1-3dager per mnd). Jeg har slått meg sånn halvveis til ro med hypotesen om å være fornøyd med å oppnå 10% av hva man kunne fått til i Norske forhold.
Her er vi ca 45min inne i møtet og vi er nettopp blitt ferdige med å hilse og introdusere hverandre.
Ellers har jeg slept meg gjennom aaaalt for mange Afrikanske møter og overlevd med skrekken… Zimbabwere er fryktelig glad i å ha ordet, presentere og introdusere hverandre i vildens sky og repetere de same poengene om og om og om igjen + at 90% av møtene foregår på Shona og at de ALDRI kommer frem til noe meningsfullt eller produktivt. Mitt nyttårs foresett i 2012 blir å skulke så mange Zimbabwiske møter som overhode mulig, om det så koster meg venstre-armen.
Heldigvis har jeg fått nokså frie tøyler av min koordinator, så jeg har gjennomført noen teachers workshops og PE – lessons på både lokale og rurale skoler i regionen.
Siste nytt på arbeidsfronten er at jeg ble innkalt til møte med Zanu PF (Mugabes regjerende/dikterende parti) vedrørende mine planer om å konstruere en lekeplass/fitnessarena for barn og unge. Det hele kokte ned til at disse Zanu gutta ville ha meg til å kjøpe området som lekeplassen skal bygges på av dem (bombe), så etter 1min sjokkert stillhet over tilbudet og sterke vurderinger om å kvele hele kontoret, fant jeg ut at det var best å gå derfra.
Her er et bilde av Chinhoyi caves som er Chinhoys eneste turistattraksjon, mest for å roe meg selv ned kjenner jeg, men også for dere der hjemme.
Kultur
Zimbabwisk kultur er en snål miks av britiske holdninger og Shona etikk som til tider blir så selvmotsigende og uforståelig at en gjør best i å holde kjeft og sitte helt stille for ikke å tråkke i salaten, mye det samme som å diskutere politikk her forresten. Det hersker et tilsynelatende uforsonlig skille mellom hvite og svarte Zimbabwere, som er forståelig fra begge hold. De hvite er livredde for alt av statsansatte å blir regelmessig terrorisert og fratatt bedrifter og eiendom av Robert og Zanu PF. Mens de svarte stiller seg spørrende til hvorfor de hvite holder seg til å omgås med andre hvite og holde seg unna den svarte befolkningen på generell basis, og mener da at de hvite tror de er så mye bedre enn dem. Dette er en kort oppsummering, ettersom situasjonen mellom svart og hvit i dette landet er mye verre og mer komplisert enn som så. Man kan gjerne si at Michael Jacksons ”Black or White” aldri kom til Zimbabwe..
Vår alles kjære yndlings diktator: Robert Mugabe, i egen sjarmerende og elskverdige person. Beste uttalelse (så langt): "Om du er homofil, så kommer jeg personlig på døra di og kveler deg!!!". Hyggelig type han her :)
Sånn generelt er livet i Zimbabwe helt forskjellig fra der hjemme i Norge på alle plan. Alt fra økende kommunikasjon, strøm og vann mangel til holdninger om barneoppdragelse. Selv om mye av dette er totalt umulig å adaptere til Norske omgivelser (og takk herren for det), så har jeg notert meg et par punkter hvor vi definitivt kunne tatt lærdom fra Zimbabwere:
1 – Ikke dulle for mye med eller være for overbeskyttende ovenfor barn, men heller gi dem åpent spillerom for utvikling. På den andre side trenger vi ikke slå og mobbe barna slik de gjør her, det hadde blitt i drøyeste laget Zimbabwisk.
2 – Smile og le mer!! Vi kan definitivt slutte å ta alt så alvorlig og personlig. Og hvem vet, litt ”African Time” her og der hadde sikkert ikke vært så dumt, dog absolutt ikke i arbeidstiden eller i noen som helst avtale sammenheng. Vi trenger heller ikke å adoptere noen som helst humor herfra….
3 – Gå mer!! De er nok like slappe her som der hjemme, forskjellen er at her må man som regel gå om man skal forflytte seg fra A til B. Dette er nok hovedsaken til at gjennomsnitts mannen i gata er i ganske god form, på tross av høyt inntak sadza og søtsaker 24/7, syv dager i uka.
4 – Her må man finne seg i at alle snur seg etter deg og roper: ”Hey murungu, murungu, give me something!”, så hvorfor ikke ta med dette hjem? Jeg tror ikke noen ville funnet det irriterende eller nedverdigende om vi i Norge snudde oss etter hvert svarte menneske og ropte: ”Hei neger, neger, gi meg noe!”.
Eller kanskje vi skal la den ligge… ??
Ellers på det kulturelle planet kan jeg melde om å ha blitt stoppet av politiet for www (white while walking) her en dag, hvor de forlangte å se id og få vite hvor jeg bodde. Det var meget underholdene å se betjentenes misstro til at jeg bodde i slummen og ikke bare var på sightseeing. Hvem går på sightseeing i slummen i ørkenen?!
This is your tour guide speaking: ”Så til høyre kan dere da se to gamle bilvrak og vær nok en gang obs på å ikke tråkk midt i veien ettersom du da blir våt og sølete. Takk.”
Fritid
Her går det mye i bøker gitt.. Jeg har til nå lest flere bøker på 6-mnd enn jeg har fått gjort i løpet av de forløpende 6-årene, noe jeg er veldig fornøyd med og setter stor pris på! Ellers er jeg sjeleglad for at min kunnskap om kroppsvekts øvelser, ettersom jeg ser ut til å være en av de få Norske frivillige som ikke har tilgang på trenings utstyr. Jeg må innrømme at jeg sårt savner å leke med Brasiliansk juijuitsu, Budokon, Kettlebells og Norske venner, men verdsetter min selvkonstruerte hangup bar og min treningspartner/vertsbror Hope veldig masse. Ellers har jeg fått tid til noen avkoplende og fantastiske haiketuren gjennom Zimbabwe, Botswana og Mosambik med mine medfrivillige her i landet, som har resultert i mange spennende og interessante opplevelser.
En liten smakebit på hva og hvem som kommer i jula!
Videre
Fra 01-04 desember skal vi delta på Zimbabwe Y.E.S games (Youth Education through Sport) i hovedstaden, før turen går til Cape Town. Etter å ha rapportert og møtt alle sammen i Sør Afrika tar jeg ferie =D Om alt går etter planen slapper jeg av i Cape Town en ukes tid etter dette, før jeg møter min kjære venn Erik Jacobsen i Tanzania den 19!!! Han har nemlig tatt den spreke avgjørelsen om å satse på å nå toppen av Kilimanjaro den 24desember, for så å ta turen til Zanzibar for nyttårs feiring sammen med meg! Erik var blant de av mine kammerater som besøkte meg da jeg oppholdt meg på Bali i 2009, og jeg setter skyhøye forventninger til denne turen på bakgrunn av hvor mye moro jeg vet vi vil ha sammen!
Da Erik besøkte meg på Bali, fant vi ut av det gikk fortere i vannsklia (konstruert for barn i alderen 4-10år) om man smurte med øl. . . Jupp, SÅ gøy fikk vi det til å bli!
Om alt går etter planen er jeg tilbake i Zimbabwe rundt den 15 januar for 6-nye måneder, så om dere ikke hører noe på en stund, vet dere hvorfor ;)
God Jul og Godt nyttår !!!(om ikke jeg finner en Pc/Mac i CT å rapportere fra)
Klam klem fra JM i Zim. . .
HEHE.. Dette var moro å lese.. Litt treg, men blitt mye jobbing i det siste siden jeg må jobbe inn turen :D. Jobbet ca 70-80 timer overtid i november, så da slipper jeg jobbe noe mer for å ta turen nedover.
ReplyDeleteBlir helt rått og komme ned til "dine" trakter og se hva som skjer der og hvordan miljøet er der. Håper AAAAALT går bra der nede.
Hugs
Alt er knall her kompis, men nå gleder jeg meg godt til du kommer!
ReplyDeleteDette blir hva de kaller: "Episk" min venn! ;-D