Dagene blant SRC staben er veldig bedagelige. Faktisk så bedagelige at jeg vil kalle dem ekstremt bedagelige, både dagene og mine kolleger. Vi kommer på jobb ca kl: 09 og går hjem presis kl: 16.30 hver ukedag. Mesteparten av tiden her brukes til å sitte foran en skjerm med kabal eller musikk, å jeg kan lett se for meg at disse gutta hadde vært tidenes nettsurfere om det hadde vært nett tilgang.
SRC avdeling Chinhoyi
Dette er for så vidt kanskje ikke så annerledes fra norske arbeidskontorer når jeg tenker meg om, men her gjøres det med en avslappet stil som minner sterkt om hasjrus, dog jeg helst ikke tørr å se for meg hvor tregt ting hadde gått om det hadde vært tilfelle.. Foruten å sløve med kabal eller bilder av jentene de møtte i helgen, hender det at mine kolleger tar seg en to minutters (African time = 1.5-2 timer) rusletur bort for å kjase med naboen eller en eller annen forbipasserende på gata i byen. Og sånn går no dagan.
En av mine kolleger legger dagens 5 kabal
Etter første uke gikk det opp for meg at om noe skal skje her, så må jeg først finne en måte å motivere mine kolleger til arbeid. Yes, du leste riktig, her sitter det 4-10 menn (kommer an på hva vi har til, og om vi har, lunch) som ser ut til å vente på at jeg skal finne på noe for dem. Jeg innser nå at SRC Chinhoyi har fått seg en sånn hvit durasell kanin fra Norge til å fylle stilling som maskot og motivator.
”Hello my name is Jan. I`ll be you`re Muzungu this year”!
Hahahahaha! For en gjeng. GLEDER meg til å denne oppfølgelsen! :D
ReplyDeleteHe !he! ;-) Og enda gøyere må det jo være å prøve å inspirere en av dem til å ville bli som en Duracel kanin ;-)
ReplyDelete